Søk på dette nettstedet





About Us | Documents ( ) | Conference | Books | Partners | Contact | Home
For 1 år siden: Verdens sosiale forum fyllte Nairobi!
Her er noen Networkers-arrangement i Nairobi, Kenya, under Verdens sosiale forum i januar 2007

Idag har valgkamp-kontroversene i Kenya lagt landsbyer i ruiner og slummen i Nairobi i frykt og flyktningestemning. Det er ikke engang ett år siden stemningen var en helt annen:  Nairobi var vertskap for titusenvis av NGO-delegater rundt temaet "En annen verden er mulig".  Byen sydet av innslag fra alle verdens hjørner. Her er noen av Networkers aktiviteter og inntrykk fra januar 2007

Africans-on-Africa konferansen

sammen med International South Group Network arrangerte Networkers en konferanse om afrikanske visjoner for Afrika. Den var basert på et dokument som Burkina-Fasos sosialdemokratiske leder Joseph Ki-Zerbo utviklet for det svenske Dag Hammarskjoldstiftelsen. Etter Ki-Zerbos død, ble hans enke, Jaqueline invitert til å åpne konferansen med eminente afrikanske innledere: UNRISD-leder Mkandiwire, ghaneseren og Christian Aid-lederen Charles Abugre; zambias første president Kenneth Kaunda; Women for Change-leder Emily Sikazwe; tidliger kulturminister for Mali, Aminata Traoré. Møteleder var Demba Mussa Dembele fra Senegal.


 

I nesten 5 timer pågikk en dialog om Afrika på afrikanske premisser ...
...mellom Mali's tidligere  kulturminister Aminata Traoré, Jaqueline Ki-Zerbo...
... President Kenneth Kaunda og Emily Sikazwe (Women for Change), Zambia, og leder for FNs forkningsinstitusjon UNRISD Mkandiwire, (Charles Abugre, Ghana og Mohau Pheko, Sør-Afrika, er ikke på disse bildene

Women's storytelling



Women for Change og Peace for Life samlet mer enn 1000 mennesker til samling om Historiefortellin, om kjempende kvinner med planlagte og spontane innslag i mange timer...
Zambiske kvinner fortalte, danset og sang fantastiske fortellinger om sine liv... Fra virkeligheten.




 
I Uhuru-parken ("Frihetsparken") midt i Nairobi-by, vakkert med vann og frodig vegetasjon samlet tusenvis av WsF-deltagere til åpning med taler, bl.a. av Kenneth Kaunda, musikere og organisasjonsrepresentanter.
Som eneste leder deltok Kaunda i marsjen gjennom Nairobi slummen...

...Networkers SouthNorths hadde reist et telt sammen med ISGN, Peace for Life, Women for Change og Karibustiftelsen og dermed etablerte et sentralt samlingssted og kurset hundresvis i bruk av fri-og-åpen programvare for organisasjoner som velger å unngå dyr programvarebruk.



 

International South Group Network (ISGN)

and Networkers SouthNorth invites: 

Africans on Africa

In honour of the late professor Joseph Ki-Zerbo.

Mdm Jacqueline Ki-Zerbo will be present.

Time: Tuesday, 22nd Jan  5.30 pm – 8 pm

Venue: Mary Nyanjiru Hall

Speakers:

  • Dr. Kenneth Kaunda, first president of Zambia
  • Emily Sikazwe, Women for Change, Zambia
  • Thandika Mkandiwire, director UNRISD
  • Aminata Traore, Mali, former minister of interior
  • Charles Abugre, Ghana, Christian-Aid
  • Mohau Pheko, Gender and Trade Network, South Africa
  • Taoufik Ben Abdallah, ENDA/Africa Social Forum
  • Demba Moussa Dembele, Senegal
  • Jaqueline Ki-Zerbo, Burkina-Faso

Rapport fra Nairobi

Laget for Amnesty International av John Y. Jones, Networkers

I januar var Verdens sosiale forum lagt til Kenyas hovedstad Nairobi. 66000 betalende deltagere i 1200 arrangement over 4 dager. Under banneret ”En annen verden er mulig” gjorde man stadionområdet Kasarani til en yrende gryte av kulturmøter, alvorlige konferanser og karneval. Men først litt om bakgrunnen for denne gigantsamlingen:

Hver januar setter verdens rikeste institusjoner og privatpersoner agendaen for verdens økonomiske utvikling i Davos, godt hjulpet av politikere, kirkeledere, og kjente fjes og fra den vestlige verden. For de mer enn tusen milliardærene i Davosklubben betyr denne samlingen mye for å sette dagsorden for opinion, politikere, FN og hjelpeorganisasjoner. Kritiske røster er effektivt blitt regisert, eller brutalt amputert og kastet ut. Veldedighet og bistand er ok; man kan gråte over aidsofre eller samle penger til malariamyggnett. 10.000 dollar, ingen høyere? Men når det ble krevet strukturelle endringer som ville flytte grunnleggende makt og ressurskontroll, blir døra slått igjen.

I 2001 så hundrevis av organisasjoner seg lei på dette.  At dagens globalisering var til grunnleggende skade for mennesker og miljø kunne ikke forties. Byregjeringen i den progressive sørbrasilianske byen Porto Alegre inviterte til et forum for noe nytt. Porto Alegre ble symbolet for en alternativ fremtid. Hva var vel mer naturlig enn at et slikt alternativt forum i 2007 ble lagt til Afrika? Afrika som var globaliseringen taper. Optimismen i et politisk restaurert Kenya gjorde valget av sted enkelt.

Men mye gikk galt i Kenya under dette arrangementet. Da jeg på konferansens siste dag traff én i arrangementets ledelse, sukket han fram at ”alt som fungert, gjorde det på tross av oss i ledelsen”.  Og mer enn én gang fikk jeg bekreftet sannheten i dette. Presserom uten stoler; datanettverk uten strøm; upålitelig eller gal informasjon og stengte dører som hindret viktige møter; oversetterutstyr uten oversettere – eller omvendt. Kenya klarte ikke oppgaven. Til det var planlegging og ressurser i forkant altfor magert.

Men folk klarte seg likevel. Det utrolige var at initiativ og kreativitet blomstret i fandenivoldsk trass. Den som dukket opp på arrangementet ”Festival of women’s stories of struggle and heroism” vil vite hva jeg mener: Diktere, sangere, og fortellere blant 1200 deltagere fylte hver kvadratmeter av rommet og hvert minutt av de tre timene det varte med gripende vitnesbyrd om folkelig vilje og evne, fra Filippinene, Afrika, Amerika. Og Europa. Mot undertrykkelse, løgn, drap og fattigdom. Noe planlagt, mye spontant. Alt ekte.  Og det var mange slike arrangement. Mange.

Gripende også når den 83 år gamle frihetskjempen Kenneth Kaunda fra Zambia, i motsetning til sedate politikere, nobelprivinnere og kirkeledere, valgte å gå til fots 10 kilometer i åpningsmarsjen gjennom Nairobis slum. Da fikk folk et glimt inn i dette kontinentets stolte historie. Charles Abugre fra Christian Aid sa at dette viste forskjellen på dagens og gårsdagens ledere: ”Den gang var lederne en del av folket!” Slikt kan man bygge på.

Men debatten om fremtidige sosiale fora er startet. Overdøver de mange nødhjelpsorganisasjonene kravet om ny retning på globaliseringen? Gjelder det mest å bøte på det gamle? Setter tunge nordlige aktører fremdeles agendaen for hvilke tema som skal fylle opp programmene? Verdensbanken og Civicus er fremdeles til stede. Alternativene til dagens globaliseringsretning skyves i bakgrunnen, og kampanjene for å mildne brutaliteten i dagens politikk inntar scenen. Og hvordan skal vi holde på styrken i de brede, folkelige og fargerike kreftene og samtidig klare å utforme en seriøs og sterk politikk som kan bety endring som monner? For kraften i de folkelige bevegelsene er fremdeles at ”vi er mange”. Vil en endring bety en elitisme, en akademisering som fremmedgjør dem det egentlig dreier seg om? Og hva gjør vi med de mange som stadig gir etter for kommersialiseringen av tiltak og tenkning. At Bono sammen med Nike og Coca-Cola i sin RED-kampanje ikke hører med i Verdens sosiale forum, er alle enige om. Men hva med dem som mener at bedrifters samfunnsansvar er veien til en bedre fremtid, at økt uhjelp er løsningen, eller at veldedighet eller mikrokreditt viser vei en fremtid uten nød og fattigdom. Alt - bare det ikke truer dagens orden.

Mye tyder på at neste samling i Verdens sosiale forum vil bli mindre, og at deltagerne vil møte på et tydeligere idémessig grunnlag. Det vil bety en avskalling, men kanskje også en tilbakevending til de opprinnelige tankene bak den første samlingen i Porto Alegre, de som ikke bare fant dagens situasjon uholdbar, men som også identifiserer problemene og var villige til å konfrontere motkreftene. Og kanskje kan vi igjen inspireres av noen sterke personligheter som klarer å kombinere røtter med hode, en brennende Arundathi Roy, en skarp Noam Chomsky, en glitrende Eduardo Galleano. Det må da være mulig?




Go back