Søk på dette nettstedet





About Us | Documents ( ) | Conference | Books | Partners | Contact | Home
IMF-kritikken er en skivebom, 12. januar

IMFs såkalte uavhengige evalueringskontor har kommet med tilsynelatende kritikk av at IMF fremdeles presser land til å privatisere. Og norske NGOs mener Verdenbanken fremheves som "bedre" til å følge opp Norges kritikk mot privatiseringskrav. Alt dette legger et tåketeppe over hva saken egentlig dreier seg om:

1. Verdenbanken og IMF er tvillinger som deler oppgavene mellom seg. Privatisering er imidlertid dypt forankret i hovedoppgavene for disse to institusjonene. Nå er IMF lei av at de må gjøre drittjobben, mens VB kan late som de er de lydhøre for kritikk. Verdensbanken bygger all sin aktivitet på det grovarbeidet som IMF gjør i landene. Og store donorer gjør det samme.

2. At antall kondisjonaliteter betyr noe, er en stor bløff. IMF og VB har lært seg å samle sammen mange kondisjonaliteter i én. Så kan de feire at de "redusert antall krav" uten at de taper effekten. En annen teknikk er å endre navn eller snikinnføre krav ad omveier, via det som kalles benchmarks o.a. hensikten oppnår de likefullt: at de får kontroll over landenes økonomiske politikk slik de har i oppdrag fra sine hoved-eiere. Når det er tegn til selvkritikk vil den som leser evaluerigen se at det inrømmes at man har problemer med å tvinge fram endringer på denne måten. Men er dette dermed en indikasjon på at man har gitt opp tvang som instrument? Neppe. Tidligere forskningsjef i Verdensbanken, Paul Colliers, anbefaling av militær intervensjon er tatt vel imot av norsk toppledelse og kan snart snart kommer på moten. Da vil et nytt bistands-kapittel åpnes, med uhyggelige perpektiver (Les Colliers bestselger "Bottom Billion" og Solheims lovprising av boka)

3. At Norges krav til Verdensbanken har gjennomslag, er også udokumentert. At verdensbanken med norske penger har råd til å utrede myke verdier, som f.eks. effekten av en viss politikk på kvinners-, barns-, helse-, utdannings-situasjon, er ikke det samme som at bankens utlån og handlinger følger disse rådene. Det er f.eks. utvetydig slått fast at bankens investeringer i oljesektoren er fattigdoms-skapende. Men dette har ikke redusert bankens investeringer i denne sektoren
.

Alt i alt er det underlig å se hvor lett det er å kaste fra seg Soria Morias løfter om å bevege norsk støtte bort fra disse institusjonene, Verdenbanken er nevnt eksplisitt. Soria Moria var tuftet på en erkjennelse av at Verdensbanken ikke var et instrument i fattigdomsbekjempelse, men for dominans og kontroll i Sør. Ved å engasjere seg i "forbedring" av Banken, skapes ett inntrykk av dynamisk endringsarabeid. Det motsatte er imidlertid resultatet.



Go back