Søk på dette nettstedet





About Us | Documents ( ) | Conference | Books | Partners | Contact | Home
Hva er egentlig Davos-møtet?

Av John Y. Jones, leder Networkers SouthNorth

World Economic Forum, er det vårens vakreste eventyr?

For bare få år siden kunne man lese at dette møtet var verdens største firmaers viktigste forum for å sette agendaen og styre rammene for verdensutviklingen. Idag er man mer forsiktig med ordvalget og møtet formateres  mer omhygelig, som når hjemmesiden sier at

The World Economic Forum is an independent international organization committed to improving the state of the world by engaging business, political, academic and other leaders of society to shape global, regional and industry agendas.

I motsetning til under FNs,  WTOs eller Verdensbankens toppmøter, er det ingen høyrøstede kritikere, demonstrasjoner eller protesterende ungdommer i Davos. Det sørger en jernring av sveitsisk politi for.

Det er imidlertid to måter å komme innenfor murene i dette vinterparadiset: Du kan som milliardær bli en av de 1700 medlemmene i Forumet, og være med å betale regningen som i år gir en deltakeravgift på en halv million kroner. Eller du kan være et navn som organisasjonsledelsen ser kan være med å gi møtet PR, tyngde og prestisje. Forfattere er for uforutsigbare, frittalende ungdommer likeså. På syttitallet begikk man det feilgrepet å invitere kritiske røster, noe som førte til demonstrasjoner og et medibilde av en rikmannsklubb som kom sammen for å legge planer for å sikre sine milliarder enda et år. Nå har man har lært. Davos er forøvrig forbilledlige i sin hjemmeside, utvilsom et av verdens beste og mest omfattende nettsider i innhold og design. Verd en titt - og gi deg god tid, for det er fascinerende stoff uansett hvilket politiske ståsted du måtte ha.

Det demokratiske problemet som en slik årlig agenda-settende øvelse utgjør, berøres ennå i ny og ned. Men så lenge pressedekningen er styrt, forsiktig, og med høy se-og-hør-faktor, ser det ut som de kritiske spørsmålene uteblir. Budskapet er at dette er et møte der verdens ledere kommer sammen for å bringe verden fremover, som en stor, velmenende verdensfamilie.

Davos-kjenner Børge Brende beskrev for NRK opprinnelsen til Davos som et initiativ for å bringe amerikanske management-kompetanse  til Europa. Og kanskje et av årets sentrale dokumenter presist bskriver arrangementet presist når de sier at det viktigste fremover er "to turn risks into opportunities for value creation."

Men skal man finne Davos's sjel, må man feie bort se-og-hør-støvet og også være mer edruelig enn norsk presse viser ved sin begeistring om at "alle er interessert i den nordiske velferdsmodellen". På nordiske møter kommer det først og fremst nordiske representanter og nordiske pressefolk. Her møtes nordmenn, norsk kongehus og norsk næringsliv. Mye å skrive hjem om, med andre ord.

For på overflaten  endrer Davos stadig profil: I år hører vi ikke om den jordanske dronningens generøse datamaskin-gaver til barn i slummen. Protesterende folkemasser i Amman gjør det vanskelig å skjule at landet har vært et kongelig diktatur gjennom mange tiår. Malarianett til verdens fattige var hett tidligere, men er etterhvert funnet mer effektive som fiskenett i Victoriasjøen enn mot mygg for utsatte barn. Mikrofinansens mange sammenbrudd har ført til at nobelprisvinner Yunus ikke er invitert i år slik han har vært i en årekke. Tidligere prominente deltakere fra Enron, BP, World Com og Wall Street har ikke samme magiske tilstedeværelse som de hadde en gang. Det samme gjelder konsulentselskapet Andersen and Andersen. Og Hugh Heffner strutter heller ikke som før. Økonomen Jeffrey Sach har også mistet mye av sjarmen i takt med at han etterlater  seg et stadig mer problematiske spor i arbeidet mot fattigdom

Men de store konsulentselskapene er fremdeles styrende for hva Davos egentlig dreier seg om. Deres rapporter har vist seg som retningsgivende for politikken i år etter år. Du kan selv finne dem på nettet. De er kjernen i det som gjør Davos til verdens ledende lobby-forum der de største næringslivsaktører kan få ledende politikere og agendasettere i tale uten skjemmende og nærgående presse og opinion, eller offentliggjorte intime samtaler eller avtaler. I disse wikileaks-tider gjør dette Davos til en oase. Men i hvilken grad det bygger det som verden virkelig trenger, demokrati og transparens, er nok mer uklart.



Go back